En nøkkel til så mye

To praksisfortellinger fra Kongsgård flyktningebarnehage som viser noe om hvordan nettbrettet kan låse opp aktiviteter og prosesser på en fin måte.

Samarbeid og følelser

Det er en masete mandagsmorgen i barnehagen, sykdom blant personalet og ikke vikar . De store guttene sloss og løper etter hverandre. Vi har tidligere lekt på trampolina, men denne har gått i stykker. Jeg er inne og finner en iPad, og 7 barn "kaster seg over meg" og ipaden og drar i "hver sitt hjørne". Etter en stund får vi satt oss på madrassen under trappa, og gjennom en lang organisering har vi klart å sette oss en ring. Jeg er bevisst på at jeg bare vil bruke en iPad for å prøve å få til et samarbeid mellom barna.

fra itunes.apple.com

Vi bruker appen feelings og memoryspillet som hører til. Alle får gjøre en gang hver, og nesten med en gang har de oppfattet reglene både for spillet og for turtakinga, selv om flere, ikke alle av barna, har vært borti iPad før. De erfarne spillerne viser de nyeste hvordan de skal spille. Vi snakker om bildene etter hvert som de åpner bilder med ansiktsuttrykk med forskjellige følelser, og vi får faktisk også til en samtale rundt hva barna er redde for, og når de blir sinte.

To av barna mister konsentrasjonen etter kort tid og går til andre aktiviteter, men de andre fem blir sittende lenge. Vi går etter hvert over til se og si, og barna klarer også her å hjelpe hverandre med å finne tingene.

En god tone mellom barna, preget av skryt og hjelpsomhet.. en skikkelig solskinnsopplevelse…

Kontaktskaperen

Vi har avdelingsmøte og tar opp strategier for å få et av våre nye barn inn i lek. Dette barnet har ikke begynt å snakke norsk enda, og har heller ikke noen assistenter i barnehagen som forstår morsmålet hans. Foreldrene har fortalt via tolk at han i sitt hjemland har vært en sosialt og språklig aktiv gutt i barnehagen. Vi ser at etter flere uker sliter han fortsatt med både å finne ro og forholde seg til andre barn. Kontakten er kun sporadisk og veldig kortvarig. Barnehagen i hjemlandet hans har vært mye mer preget av skole, og strukturerte oppgaver, og han sliter med å finne sin plass i barnehagen vår hvor alt er mindre styrt. Han går rundt og rundt mellom lekegrupper og aktiviteter, og klarer ikke finne ro eller ta i mot hjelp til å finne ro.




Vi har etter hvert oppdaget at han elsker alt som har skjerm, så vi beslutter at iPaden er vår viktigste strategi framover for å hjelpe han å knytte nærere kontakter til de andre barna. Hver morgen møtes han nå med tilbud om iPadspilling et avgrenset tidsrom sammen med et eller to andre barn og en voksen, på et lukket rom uten forstyrrelser. Når iPadspillinga avsluttes, hjelper den voksne barna å trekke tråder fra samspillet rundt iPaden over til annen rolle- eller konstruksjonslek.

I løpet av de to neste ukene går det veldig framover med gutten. Han leker mer med de andre barna, språket har kommet seg og han finner mer ro. iPaden er nok ikke hele svaret på hvorfor det går så mye bedre, men er et av flere verktøy for å få gutten i lek

Samspill og læring

Samspill og læring

En av de viktigste tingene vi ønsker å undersøke nærmere er om nettbrettene kan stimulere til læring og samhandling barna imellom. 

Denne prarksisfortellingen fra Søm barnehage illustrerer dette godt.

Fra: theprincipal.blogspot.no 

Det er en rolig morgen på avdelingen og flere barn er i gang med ulike aktiviteter på et av de innerste rommene. Vi har fått en ny jente, M5. Hun er stille og beskjeden og kan noen ganger ha litt problemer med uttalelsen av enkelte norske ord. Det er tidlig i barnehageåret og hun har ikke knyttet seg til noen av de andre barna enda.
I dag ser hun litt trist ut og setter seg for seg selv, på det ytterste rommet. Her er det mest ro og minst barn. Jeg vet fra tidligere at hun er glad i å bruke iPaden og spør om hun vil bli med og se på den nye appen vi har fått. Det vil hun og kommer med raske skritt mot meg for å hente iPaden på kontoret.

Hun setter seg ivrig ved bordet mens jeg slår på iPaden og peker på appen hun skal bruke. Ordlek XL. Jeg presiserer at i dag er det bare denne appen vi skal bruke. Hun smiler og nikker raskt med hodet, flere ganger. Det tar ikke lang tid før hun forstår hvordan det fungerer. Hun oppdager at det er lyd på bildet om hun trykker på bildet. Og jeg kan se at hun tenker og prøver seg frem gang på gang mens hun hører lyden på hver enkelt bokstav som hun drar opp i riktig rute på skjermen. Hun ser opp på meg og jeg smiler og nikker. Jeg ser at hun peker på bildet igjen, for å høre ordet, gjentatte ganger. Før hun igjen drar bokstavene opp i ruten og der de hører hjemme. Hun ser opp igjen og jeg nikker bekreftende før hun går løs på neste ord og bildet. Etter hvert kan jeg trekke meg litt vekk mens hun holder på, for å ta imot flere barn i garderoben. Nå kommer en annen jente, I5. Hun ser bort på bordet til M5. M5 ser opp fra brettet og smiler. I5 spør om hun kan se på og M5 nikker. Etter kort stund gjør de hvert sitt ord i tur og orden og er gjensidig opptatt av hverandres oppgave.

 Flott, ikke sant?

Har noen av leserne lignende historier, så kom gjerne med de i kommentarfeltet her!